Det depressive hjørnet!
Hei!!
Det er mulig at jeg kan ha fått et tilbakefall. De siste dagene har jeg vært ganske langt nede og har ikke følt så mye glede over ting.
Det er vel igrunn bare èn hendelse jeg har vært oppriktig glad for. Jeg ønsker ikke å gå mer inn i detaljer på det.
Jeg mangler evnen til å glede meg over ting. Jeg føler at verden hadde klart seg fint uten meg.
Jeg lurer litt på hvor lang denne perioden kommer til å være.
Hvis jeg bare prøver å tenke positivt på ting, kanskje jeg kommer meg fort opp igjen.
Hva er grunnen til denne depresjonen?
Denne gangen er jeg faktisk ikke sikker. Det kan være så mye.
Jeg mangler en person i livet mitt, som kan være der for meg til en hver tid.
En person som kan holde rundt meg og varme meg, trøste meg.
Jeg trenger noen som kan sitte ved min side, vi trenger ikke snakke, jeg må bare vite at denne personen bryr seg om meg.
..En annen ting er at jeg kanskje føler at personer i min omgivelse ikke setter pris på det jeg har å gi, mitt vennskap, min gjestfrihet, mitt selskap..
Hvordan har jeg det?
Dette spørsmålet får jeg mange ganger om dagen.
Jeg har vært veldig flink til å skjule depresjonen, men jeg ser kanskje at det ikke er så lurt å isolere seg fra omverdenen.
Det er kanskje ikke så smart å stenge inne følelsene.. Dem kommer ut tilslutt..
Så hvordan har jeg det egentlig?
Jeg har det helt jævlig. Jeg har hatt lyst til å ta livet av meg opp til flere ganger de siste dagene. Det har vært flere anledninger der jeg har sett meg i speilet og tenkt at jeg bare er et avskum, misfoster, som ikke fortjener å leve.
Neste gang du ser meg spør du kanskje ikke hvordan jeg har det. Kanskje du heller burde spørre om jeg vil ha en kaffe?
Kanskje du spør om vi skal gå å spise is?
Eller kanskje du ikke spør om noe som helst, kanskje du bare smiler til meg og sier at jeg ser bra ut.




























































